søndag 8. november 2009

A dance tribute to the art of football


Onsdag 4.november tok vi med oss hele skolen til Sandnes Kulturhus for å se forestillingen "A dance tribute to the art of football". Forestillingen har gått i mange land i 10 år, og fått mye god kritikk.

Fulle av forventning rigget vi oss til i salen, spente på hva dette egentlig var. Gutter i shorts og knestrømper "danset" rundt på scenen og gav inntrykk av å spille fotball på ulike vis. Vi fikk se hard trening med autoritære trenere, fotballek, oppvarming til kamp, kamp, og til slutt dusjing. Personlighetene vi ble kjent med gjennom forestillingen var svært interessante. Både den overlegne "jeg er best"-typen og den usikre, tilbakestående, kanskje homofile typen ble godt presentert gjennom hele forestillingen via ansiktsuttrykk, handlinger og holdninger. Historien ville, med en god porsjon ironi, fortelle oss om ulike aspekter ved fotballmiljøet. Enhver som har sett en fotballkamp har sett mye rart hvis man tar øynene bort fra ballen. Denne forestillingen viste oss nettopp det som skjer i kulissene i klartekst.

På kvelden samme dag klikket jeg meg innom aftenbladet.no for å lese noen nyheter, og hovedsaken var:
"Overraska av nakne menn på scenen"
Jaha? tenkte jeg. Her var det bilde av danserne fra forestillingen jeg hadde sett tidligere på dagen. Dette måtte jeg lese. Ei jente fra Vigrestad var sammen med foreldrene sine intervjuet av Aftenbladet fordi de hadde reagert på dusjscenen fra forestillingen "A dance tribute to the art of football". De syntes at det var ekkelt, og mener at de ikke var informert om hva de kom til å få se på forhånd.

Dette fikk meg til å tenke tilbake på hvilke umiddelbare reaksjoner mine elever kom med etter forestillingen. Mange hadde ikke skjønt historien, og de skjønte i alle fall ikke hvorfor de skulle være nakne på slutten. Hadde de visst mer om innholdet på forhånd hadde de kanskje forstått mer. Her har nok ikke Den kulturelle skolesekken gjort jobben sin godt nok, for jeg som lærer ante heller ikke at vi kom til å se nakne rumper.
Har du ikke sett den aktuelle scenen, så kan du se den her.

Jeg synes ikke at det gjorde noe at mennene kledde av seg i "dusjen". Det er jo en viktig del av det som skjer i fotballverdenen. Ikke så vi så mye heller. De snudde seg aldri, og belysningen var så gjennomtenkt at man så ikke stort mer enn konturene - og jeg satt på 2. rad. Denne opplevelsen var ikke noe verre enn å se nakne rumper på film.

Debatten har rast på aftenbladet.no siden, og saken har til og med fått politikerne til å hive seg med i debatten. Jan Gunnar Mattingsdal i KrF vil undersøke om retningslinjene som gjelder for kunst i skolen er fulgt, og han skulle vel helst sett at forestillingen ble sensurert - uten å ha sett forestillingen selv... Jeg stiller meg tvilende til at han finner noen retningslinjer som går på hvor mye kropp som kan vises i en skoleforestilling, og sensur av kunstuttrykk minner mer om kommunistiske tendenser enn beskyttelse av ungdommer.

Jeg merket meg et diskusjonsinnlegg fra Inger Undheim som hadde sett den samme forestillingen for 10 år siden:
"I fullstendig stillheit vart stemninga beint fram poetisk, fotballspelarane stod fram avkledde i ordets doble tyding, som sårbare individ i djup kontrast med dei barske fotballspelartypane som hadde utfalda seg på "banen" tidlegare i framsyninga."

Jeg synes at debatten som nå pågår er interessant, men tror egentlig at dette er atter en døgnflue som er glemt om en uke. Saken har ikke nok tilhengere til at det vil komme en endring. Likevel er jeg litt nysgjerrig på hva Den kulturelle skolesekken tenker om saken. Hvorfor har ikke journalisten spurt de som betaler for forestillingen om en kommentar? Vil DKS gjøre noen endringer i informasjonsrutinene sine til skolene?