GeoAtlas

Eg arbeider for tida med ein artikkel til GeoAtlas. GeoAtlas er ein slags database med artiklar knytta til natur, kultur og historie i nærmiljøet. Du kan søke på fylke og/eller kommune, og finne alle artiklar som er knytt til denne staden. Artiklane er skrivne av lærarar og elevar. Foreløpig er det nesten berre artiklar frå Sogn og Fjordane, men på sikt kan ein kanskje håpe at fleire lærarar rundt om i landet får augene opp for dette verktyet, og tek seg bryet med å lage artiklar som dei kan nytte i undervisninga.

Artikkelen min handlar om Åkernesrenna på Sunnmøre. Denne har eg tenkt å bruke i geografifaget (samfunnsfag på ungdomstrinnet).


Video av sprekken
Artikkel i Wikipedia om Åkernesrenna
Artikkel i Aftenposten

Interaktiv tavle

Vi har fått StarBoard i det nye klasserommet på skulen, og har kost oss med å utforske dei moglegheitene det byr på i undervisninga den siste veka.

Her har elevane laga ein illustrasjon til Familien på Gilje av Jonas Lie. Dei teikna på tavla medan dei fortalte historia til medelevane. Illustrasjonane gir ikkje mykje meining som heilskap, men saman med historia fekk elevane knytta ord og bilete saman, slik at historia ga meir meining.

Morosamt var det òg. :o)

Kan iPad vere eit aktuelt verktøy i skulen?

Den siste veka har "alle" snakka om iPad. Allereie er Apple sitt nye produkt elska av mange, men hata av andre. Og kvar står eg i denne debatten? Ingen tvil om at mediehysteriet gira meg litt på førehand. Eg har verken iPod, iPhone eller iMac, men har fleire gonger tenkt at det hadde vore ei interessant investering når eg først må ha ny mobiltelefon eller laptop.

Ein kommentar om iPad frå DinSide: http://www.dinside.no/834121/hvem-har-bruk-for-ipad

Eg har tidlegare blogga om lesebrett, noko eg ønskjer meg, men ikkje i den forma som Kindle er. Eg ser etter eit fleirbruksverktøy som kan vere ei erstatting for laptopen, kor eg kan høyre musikk, surfe på nett, sjå film og lese bøker på farten. Eg kunne òg tenkt meg tekstbehandlingsprogram og presentasjonsverktøy, slik at den kan brukast i arbeidssamanheng og i samband med diverse verv eg har på fritida. Då ville det vere mest naturleg at denne "maskina" kan koplast til ein annan pc, anten heime eller på arbeid, for å overføre det eg eventuelt treng/vil ha. Då passar det dårleg at både heimepc og arbeidspc er Windows-pcar...

På arbeid har eg no fått Windows 7, og er så langt svært nøgd med det. Eg trur at dersom Windows utviklar ein tablet liknande iPad, men med dei funksjonane iPad manglar, vil eg nok heller satse på ein slik. Det er spennande å følgje med på utviklinga av slike produkt. iPad kjem nok til å bli stort, men den er sikkert ikkje heilt ferdig enno.

Enno meir interessant er om iPad eller liknande tablets kan vere noko for skuleelevane. Å få samla alle bøkene sine på ei lita maskin, skrive alle notatar på same maskina, bruke den som oppslagsverk - treng elevane så mange fleire funksjonar? Og til den prisen som iPad blei lansert med, vil det vel vere ei overkommeleg investering (i ei ideell verd...). Men også her vil vel skepsis og økonomi telle meir enn brukarvenlegheit når pengesekken skal fordelast på skulane...

Spotify og Altibox - spirene til film- og musikkbutikkenes fall?

Nok et interessant medieblikk fra journalist Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblads nettutgave i dag:
http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/1137040/Fremtiden_er_til_leie.html

Jeg har 8 esker med CDer. Innimellom tar jeg med meg en eller to CDer ut i bilen, sånn i tilfelle det ikke spilles god musikk på noen av de 6 radiokanalene jeg har programmert inn. På mobilen har jeg lagret noen mp3-filer som er lastet ned fra nettet - det er jo ikke CD-spiller i mobiltelefonen. Innendørs bruker vi Spotify. På begge husets PCer er Spotify installert, og den bærbare PCen kan enkelt kobles til anlegget i stua. I Spotify har vi lagret ulike spillelister for ulike behov, og de fornyes stadig. Til og med lillejenta har fått sin egen spilleliste, bestående av blant annet Postmann Pat, Dyrene i Afrika, Teddybjørnens vise, Nøtteliten, En diger tiger, Papegøyen fra Amerika, Lille Måltrost, m.fl. En dag vokser hun nok fra disse, men da er det bare å opprette en ny spilleliste - uten at det koster ei krone! Det kommer noen korte reklamesnutter innimellom, men det tåler vi da.


I skrivende stund lytter jeg til en spilleliste jeg opprettet på årets første dag. Planen er at den skal vokse gradvis utover i januar. Jeg er fryktelig dårlig til å huske titler på låter jeg hører på radioen, så jeg tar ofte utgangspunkt i VG-lista og velger ut de låtene jeg liker. Går jeg lei av de så sletter jeg de - uten snev av dårlig samvittighet for å ha dumpet en artist.

Bilde: http://mediamemo.allthingsd.com/20090827/apple-signs-off-on-spotify-when-will-big-music-play-along/

Men tilbake til artikkelen som handler om eie eller leie av musikk, film og e-bøker. Jeg har vel allerede gjort det klart at musikk er noe vi bruker svært lite penger på her i huset. Film bruker vi nok litt mer penger på, men likevel mye mindre enn vi gjorde tidligere. Vi har Altibox, men har ikke prøvd ut filmleie i det siste. Jeg synes at utvalget av nyere filmer har vært ganske smalt tidligere. Kanskje vi bør gi det en ny sjanse?

Bilde: http://www.gametainment.no/img/altibox/altibox_5.jpg

Jeg gleder meg til å gå til anskaffelse av en e-leser i løpet av året. Utvalget av norske bøker må bare bli litt større. Jeg er ikke så veldig begeistret over å lese engelske bøker som også finnes i oversatt utgave. Nå for tiden leser jeg Tore Renbergs "Kompani Orheim"(2005), om Jarle Klepp. "Mannen som elsket Yngve" falt godt i smak da den kom i 2003, men jeg har ventet med å lese oppfølgerne. Det har gått mest i Shopoholiker-litteratur de siste par årene. ;o)

Kompani Orheim har jeg lånt fra Sola bibliotek. Det er gratis, men litt tungvint. Det er et stykke å kjøre dit, og det ligger ikke på vei til og fra jobb. Men i romjula fikk jeg tatt meg en tur i åpningstida. Jeg gleder meg for øvrig til å lese "Charlotte Isabel Hansen". :-)

Enkelte bøker vil man  gjerne ha i bokhylla, og de kjøper jeg så og si alltid fra haugenbok.no. De har de laveste prisene og den korteste leveringstida. Jeg har opplevd å bestille ei bok en dag, og to dager senere ligger den i postkassa. I løpet av de to dagene har jeg kanskje ikke hatt tid til å stikke innom en bokhandel uansett. Men når e-bøkene  kommer for fullt blir det andre saker. Da kan man laste ned bøker i sanntid, og begynne å lese de der og da. Billigere må det også bli, vel?

Da er ikke en Sunnmøring vanskelig å overtale... :o)



Bilder fra http://www.torerenberg.no/sider/bibliografi.html

Bloggoppgåve 18.desember-09

I dag skal du lære å setje inn bilete og videoklipp i eit blogginnlegg. Innlegget skal handle om jul.
Du skal skrive om korleis du og din familie feirar jul:
- julepynt
- julemat
- julegåver
- julemusikk
- aktivitetar i juleferien
- andre tankar om julefeiringa i Noreg

Illustrer teksten med 2-3 passande bilete. Du skal bruke bildedelingstenesta flickr.com. Søk t.d. etter "christmas". Då finn du bilete som ikkje er opphavsrettsbeskytta - fri til bruk, men berre dersom du har registrert deg på sida. Ikkje bruk google.bilder, med mindre du skriv kvar du har henta biletet frå.

Til slutt skal du skrive ei helsing til lesarane dine, og legge inn eit videoklipp frå youtube med ein julesang du likar. Ikkje skriv linken, men legg filmen inn i innlegget ditt.







Dette biletet fann eg på: http://www.myspace.com/personallygreen

Lesebrett

Stavanger Aftenblad publiserte i dag en artikkel om lesebrett. Et fascinerende verktøy som står høyt på ønskelista over elektroniske duppeditter.

For deg som lurer, er Lesebrett, også kalt e-bokleser eller leseplate, en personlig, bærbar datamaskin som brukes til å lese elektroniske dokumenter, herunder bøker. I motsetning til andre datamaskiner er leseplaten spesialdesignet for denne bruken. Dette innebærer at faktorer som skjermkvalitet, størrelse og batterikapasitet er optimalisert til lesing.(http://no.wikipedia.org/wiki/Lesebrett)

Ikke minst er det praktisk for folk flest som tar med seg bøker på flyet, toget, bussen, ferietur, i senga, osv. Når den ene boka er utlest er det bare å hente fram en annen, eller laste ned en ny - uten å måtte gå i bokhandelen. Det er ingen flimring som på pc-skjermen. Du stiller enkelt inn den skriftstørrelsen du trenger - glimrende for svaksynte og lesesvake.


Jeg ser store fordeler med å investere i lesebrett også i skolen. Elevene slipper å dra på tunge bøker mellom skole og hjem. Alle bøker lagres i leseplaten. De kan markere tekst og notere i margen akkurat så mye de vil - noe de ikke har mulighet til i dag. Innkjøp av leseplater er en engangsinvestering, og det samme er e-bøkene (til det kommer nye utgaver...). Eleven har ingen unnskyldning for å ha glemt boka hjemme - én ting må de da kunne huske. Leseplater kan kanskje fungere som en motivator for å lese mer.


Ulempene er dessverre mange foreløpig. Først og fremst er prisen noe avskrekkende - du får noen bøker for 2 000,-. Kvaliteten på leseplatene du får kjøpt i dag er i følge Aftenbladet svært dårlig, og allerede om et halvt år vil se store forandringer og forbedringer. Dessuten er de fleste e-bøkene (av internasjonal litteratur) bare tilgjengelige på engelsk. Norske forlag er i gang og publiserer nye e-bøker med ujevne mellomrom, men det er et stykke igjen til vi får et godt utvalg i internasjonal litteratur i digitalt format.

Jeg tror at jeg holder meg til pocketboka en stund til og setter lesebrett på første plass på neste års ønskeliste til jul. Så kan jeg bruke året på å "vindusshoppe"(skjermshoppe?) e-bøker. ;)

A dance tribute to the art of football

Onsdag 4.november tok vi med oss hele skolen til Sandnes Kulturhus for å se forestillingen "A dance tribute to the art of football". Forestillingen har gått i mange land i 10 år, og fått mye god kritikk.

Fulle av forventning rigget vi oss til i salen, spente på hva dette egentlig var. Gutter i shorts og knestrømper "danset" rundt på scenen og gav inntrykk av å spille fotball på ulike vis. Vi fikk se hard trening med autoritære trenere, fotballek, oppvarming til kamp, kamp, og til slutt dusjing. Personlighetene vi ble kjent med gjennom forestillingen var svært interessante. Både den overlegne "jeg er best"-typen og den usikre, tilbakestående, kanskje homofile typen ble godt presentert gjennom hele forestillingen via ansiktsuttrykk, handlinger og holdninger. Historien ville, med en god porsjon ironi, fortelle oss om ulike aspekter ved fotballmiljøet. Enhver som har sett en fotballkamp har sett mye rart hvis man tar øynene bort fra ballen. Denne forestillingen viste oss nettopp det som skjer i kulissene i klartekst.

På kvelden samme dag klikket jeg meg innom aftenbladet.no for å lese noen nyheter, og hovedsaken var:
"Overraska av nakne menn på scenen"
Jaha? tenkte jeg. Her var det bilde av danserne fra forestillingen jeg hadde sett tidligere på dagen. Dette måtte jeg lese. Ei jente fra Vigrestad var sammen med foreldrene sine intervjuet av Aftenbladet fordi de hadde reagert på dusjscenen fra forestillingen "A dance tribute to the art of football". De syntes at det var ekkelt, og mener at de ikke var informert om hva de kom til å få se på forhånd.

Dette fikk meg til å tenke tilbake på hvilke umiddelbare reaksjoner mine elever kom med etter forestillingen. Mange hadde ikke skjønt historien, og de skjønte i alle fall ikke hvorfor de skulle være nakne på slutten. Hadde de visst mer om innholdet på forhånd hadde de kanskje forstått mer. Her har nok ikke Den kulturelle skolesekken gjort jobben sin godt nok, for jeg som lærer ante heller ikke at vi kom til å se nakne rumper.

Har du ikke sett den aktuelle scenen, så kan du se den her.

Jeg synes ikke at det gjorde noe at mennene kledde av seg i "dusjen". Det er jo en viktig del av det som skjer i fotballverdenen. Ikke så vi så mye heller. De snudde seg aldri, og belysningen var så gjennomtenkt at man så ikke stort mer enn konturene - og jeg satt på 2. rad. Denne opplevelsen var ikke noe verre enn å se nakne rumper på film.

Debatten har rast på aftenbladet.no siden, og saken har til og med fått politikerne til å hive seg med i debatten. Jan Gunnar Mattingsdal i KrF vil undersøke om retningslinjene som gjelder for kunst i skolen er fulgt, og han skulle vel helst sett at forestillingen ble sensurert - uten å ha sett forestillingen selv... Jeg stiller meg tvilende til at han finner noen retningslinjer som går på hvor mye kropp som kan vises i en skoleforestilling, og sensur av kunstuttrykk minner mer om kommunistiske tendenser enn beskyttelse av ungdommer.

Jeg merket meg et diskusjonsinnlegg fra Inger Undheim som hadde sett den samme forestillingen for 10 år siden:

"I fullstendig stillheit vart stemninga beint fram poetisk, fotballspelarane stod fram avkledde i ordets doble tyding, som sårbare individ i djup kontrast med dei barske fotballspelartypane som hadde utfalda seg på "banen" tidlegare i framsyninga."

Jeg synes at debatten som nå pågår er interessant, men tror egentlig at dette er atter en døgnflue som er glemt om en uke. Saken har ikke nok tilhengere til at det vil komme en endring. Likevel er jeg litt nysgjerrig på hva Den kulturelle skolesekken tenker om saken. Hvorfor har ikke journalisten spurt de som betaler for forestillingen om en kommentar? Vil DKS gjøre noen endringer i informasjonsrutinene sine til skolene?